Det minkar på rosene i hagen nå.
Då er det kjekt å ha festa nokre av dei på minnebrikka,
slik at eg kan ta dei fram omatt og omatt og omattatt :)
Første bilde er peon, deretter føljar ulike roser.
NYT!
NYT!
Det kom til mitt bord to roser,
to halvsprotne roser i stad.
Eg sit her og ser på dei båe
og blir så forunderleg glad.
To halvopne, kviskrande munnar
som lovar så halvt om halvt
at enno er inkje til endes
og enno kan hende meg alt.
Og røyster eg trudde var tagna
for alltid i sjølve meg
svarar i undring og jubel:
Ja enno kan alle ting skje!
Haldis Moren Vesaas
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar